Hva er i P60, og hvorfor

15. oktober 2026 · Jakub Wijata

Versjon 1, 15. oktober 2026. Gjelder P60 versjon 1. Her går jeg gjennom hva forskningen sier om det som er i P60. Jeg oppdaterer teksten når et laboratorium har målt hva P60 inneholder.

Kort fortalt

P60 gir over 60 g protein, rundt 14 g fiber og omega-3 i ett måltid. Den har ikke søtstoff. En pose koster 55 kr, eller 49,50 kr om du bestiller større pakke. Jeg valgte ingrediensene ut fra forskning og prøvde meg fram på kjøkkenet til smaken satt. Under ser du hva studiene sier, også når de sier noe annet enn jeg skulle ønske. Mange får allerede nok protein, og P60 passer ikke for alle.

1. Soya og hvete fyller hullene hos hverandre. Protein er bygd av rundt 20 aminosyrer, og ni av dem må vi få fra maten. Hver proteinkilde har mye av noen og lite av andre. Soya har mye lysin, men litt lite metionin og cystein. Hvete er motsatt. Sammen dekker de hverandres svake punkter.
2. Planteprotein virker best i store porsjoner. Soya gir like gode resultater på trening som melkeprotein når du spiser nok protein totalt. Hvete trenger større porsjoner for å gjøre samme jobben. En pose P60 er et stort måltid, og du kan dele den på to.
3. Frykten for soya har lite støtte. Store studier finner ingen effekt på testosteron eller østrogen hos menn.
4. Gluten er et problem for få. Noe annet i hvete plager flere. Har du cøliaki eller hveteallergi, kan du ikke spise P60. Mange som får vondt i magen av hvete, reagerer på en type karbohydrat som heter fruktan, ikke på gluten. P60 har litt fruktan, men mye mindre enn de fleste tåler.
5. Noe er bearbeidet, og tallene er regnet ut. Soyaproteinet og hveteproteinet er laget i fabrikk. Næringstallene er regnet ut fra oppskriften og ikke målt ennå. Jeg selger P60, så husk det når du leser.

Slik valgte jeg studiene

I oktober 2026 søkte jeg i forskningsdatabasene PubMed og Google Scholar. Jeg sjekket også hva EFSA og WHO sier. EFSA er EUs mattilsyn, og WHO er Verdens helseorganisasjon. Jeg søkte på soya, hvete, gluten, protein, muskler, hormoner, fiber og linfrø.

Noen studier teller mer enn andre. Jeg la mest vekt på dette, i denne rekkefølgen:

1. Studier som slår sammen resultatene fra mange andre studier. De heter metaanalyser.
2. Forsøk der forskerne trekker hvem som får hva. De heter randomiserte forsøk.
3. Studier som følger tusenvis av mennesker over mange år.
4. Vurderinger fra myndigheter som EFSA, WHO og FAO, FNs organisasjon for mat.

Jeg tok med studier som taler imot meg. Men dette er ikke en full forskningsoversikt. Jeg søkte og valgte alene, og ingen andre har sjekket utvalget. Og jeg selger P60.

Trenger du P60?

Mange trenger det ikke. P60 er laget for deg som trener mye, trenger mye protein, eller sliter med å få til gode måltider i hverdagen.

Mange får nok protein allerede. Voksne i Norge får rundt 18 % av energien fra protein. Anbefalingen er 10–20 % (Norkost 4, 2022–23). En stor studie samlet 49 treningsforsøk. Ekstra protein ga litt mer muskler, men for de fleste bare opp til rundt 1,6 g protein per kilo kroppsvekt om dagen (Morton m.fl. 2018). Grensen er usikker. Den kan ligge alt fra rundt 1 g til 2,2 g, så for noen gir litt mer protein fortsatt noe. Veier du 80 kg, er det rundt 130 g om dagen. Mer enn det gir lite ekstra.

Men mange sliter med å få det til. Dette er min erfaring, ikke forskning. Jeg har jobbet mye med studenter, blant annet som konsulent for UiB og Sammen, og jeg ser det samme hos meg selv. Noen spiser mye kjøtt og proteinprodukter, men får lite fiber og lite annen næring. Andre gidder ikke å lage ordentlig mat, har ikke tid eller har ikke råd. P60 skal fylle det hullet: et måltid med mye protein, fiber og omega-3, uten kjøkken, tid eller mye penger.

Vanlig mat gjør samme jobben. Skyr, havregryn, egg og nøtter gir like mye protein. Det er ofte billigere og mindre bearbeidet. Artikkelen om proteinrik frokost viser fem frokoster med 26–81 g protein. P60 er ikke bedre mat enn dette. Den er bare enklere, for de morgenene du heller vil sove ti minutter til. Du trenger ikke lage noe, den tåler å ligge i sekken, og den er klar på ett minutt.

En pose er et stort måltid. Den har 583–619 kcal, avhengig av smak. Med 330 ml proteinmelk blir det 720–760 kcal. Det er mer enn mange trenger til frokost. For andre er det hele poenget. Trener du mye, er du stor, eller sliter du med å spise nok, får du mye energi og protein i én pose. Trener du lite, kan du dele posen på to. Jeg holder også på å lage en lettere variant, P45. Den blir 100 g og skal gi rundt 500 kcal og 60 g protein med proteinmelk.

P60 passer ikke for deg som:

• har cøliaki eller hveteallergi
• er allergisk mot soya, nøtter, peanøtter eller melk
• har IBS eller følger lav-FODMAP-kost, fordi P60 har inulin
• har nyresykdom og ikke har snakket med legen om hvor mye protein du kan spise

Barn. P60 er laget for voksne. Maten er ikke usunn, men porsjonen er for stor for et barn. Linfrø er også en grunn. Det tyske risikoinstituttet BfR sier at barn over 4 år bør få høyst 4 g linfrø om dagen. En pose har mer enn det.

Vekt. P60 er ikke et slankeprodukt, og jeg lover ingenting om vekt. Mange som spiser mindre for å gå ned i vekt, vil likevel ha mye protein for å beholde musklene. Teller du kalorier, passer en halv pose eller den lettere varianten bedre.

Det jeg ville at P60 skulle klare

Før jeg valgte ingredienser, satte jeg seks krav. Alt i deigen må hjelpe på minst ett av dem.

Prøving og feiling. Mye av oppskriften kom fra det som ikke virket. Olje i deigen gjorde putene harde og seige, så jeg tok den ut. Sirup i deigen gjorde putene myke, så søtheten havnet i en tynn glasur utenpå. Hveteproteinet er også med fordi det holder deigen sammen. Med bare soyaprotein kunne jeg ikke kjevle deigen tynn og bake den sprø.

Hvorfor soya og hvete sammen

Protein er bygd av små byggesteiner som heter aminosyrer. Ni av dem må du få fra maten. Kroppen bruker proteinet bare så langt byggesteinen du har minst av rekker. Tenk på et fotballag: En god spiss hjelper lite hvis keeperen ikke møter opp.

FAO, FNs organisasjon for mat, anbefaler et mål som heter DIAAS. Det viser hvor mye av hver byggestein kroppen faktisk tar opp, sammenlignet med det den trenger. 100 eller mer betyr at proteinet dekker behovet alene.

Soya. Proteinet fra soya fikk 98 i en studie som målte dette direkte (Mathai m.fl. 2017). Soya har mye lysin. Den har litt lite av to andre byggesteiner, metionin og cystein.

Hvete. Hvete fikk 54 i samme studie. Her er det lysin som mangler. Hveteprotein, også kalt gluten, har enda mindre lysin enn hvetemel. Men det har mye metionin og cystein.

Sammen. Soya mangler det hvete har, og hvete mangler det soya har. Hver for seg er de halvgode. Sammen er de et lag. P60 har mer soya enn hvete, fordi lysin er den byggesteinen som oftest mangler.

Figuren viser hvor mye av byggesteinene proteinet har. Den viser ikke hvor mye kroppen tar opp, fordi ingen har målt det for hveteprotein på samme måte som for soya. Blandingen i P60 ligger rundt det kroppen trenger av lysin, mellom 94 og 105 %, avhengig av hvilke tall man bruker. Hveteprotein har ofte mindre lysin enn tallene jeg har brukt, så det kan være litt lavere. Metionin og cystein ligger godt over. Forskere har vist at lysin nesten alltid er det som mangler når man blander planteprotein (Dimina m.fl. 2022). Kroppen tar også godt opp renset planteprotein: 89–92 % i studiene de viser til.

Baking og lysin. Når protein varmes sammen med sukker, kan lysin feste seg til sukkeret. Det er det samme som gir brødskorpen brun farge. Da kan kroppen bruke litt mindre av lysinet. Derfor baker jeg deigen uten sukker og legger søtheten i en glasur etterpå. Litt tap blir det likevel, så tallene i figuren gjelder før baking. Jeg vurderer å få målt hvor mye lysin som er igjen i ferdige poser. Men baking har også en god side. Den samme reaksjonen gir smak og en sprø, brun skorpe. Uten den hadde P60 smakt som rå deig.

Leucin. Leucin er byggesteinen som setter i gang muskelbyggingen etter et måltid. Soyaprotein har rundt 8 g og hveteprotein rundt 7 g leucin per 100 g protein (Norton m.fl. 2012).

Hvor mye protein, og hvorfor mengden betyr noe

Planteprotein gir like gode resultater som protein fra melk og kjøtt når du spiser nok av det. Forskjellene viser seg når porsjonene er små. De forsvinner når porsjonene blir større.

Når kroppen bygger muskler etter et måltid, heter det muskelproteinsyntese. Forskere måler det med blodprøver og små prøver fra muskelen.

To ting går igjen. Over tid gir soya like gode resultater som myseprotein, så lenge du får nok protein totalt. Og hvete trenger større porsjoner, særlig for eldre, fordi det har mindre leucin og lysin.

En pose P60 har over 60 g protein, og 80 g med 330 ml proteinmelk. Det er et stort måltid. Studiene tyder på at planteprotein gjør seg best i store porsjoner. Men forskerne er ikke enige om hvor mye protein kroppen bruker til muskler fra ett måltid. Trener du mye, kan du spise hele posen. Ellers kan du dele den på to måltider. Artikkelen om protein per måltid forklarer mer.

Studiene gjelder protein, ikke P60. Protein bidrar til å øke og opprettholde muskelmassen. Hvor mye du trenger, kommer an på vekt, alder og trening. Proteinkalkulatoren regner det ut for deg.

Det folk er redde for, og hva forskningen sier

De vanligste innvendingene mot soya og hvete har lite støtte i store studier. Én innvending treffer. Den handler om fruktan, ikke gluten, og den gjelder også P60.

«Soya ødelegger hormonene.» Soya har stoffer som heter isoflavoner. De ligner litt på østrogen, et kjønnshormon. En stor studie samlet 41 studier med opptil 1 753 menn. Den fant ingen effekt på testosteron eller østrogen, uansett hvor mye soya de fikk eller hvor lenge (Reed m.fl. 2021). EFSA har sett på isoflavoner i tilskudd til kvinner etter overgangsalderen. De fant ingen tegn på skade på bryst, livmor eller skjoldbruskkjertel. Den vurderingen gjelder bare den gruppen, og det mangler tall for kvinner med brystkreft i familien. Du bør også vite dette: Mark Messina var med og skrev både studien om hormoner og studien om soya og trening. Han har ledet Soy Nutrition Institute, som jobber for soya, og fått betalt derfra (interesseerklæring). Funnene hans stemmer med EFSA, men han har en interesse i saken.

«Soya er dårlig for stoffskiftet.» Stoffskiftet styres av skjoldbruskkjertelen på halsen. En stor studie samlet 18 studier. Den fant ingen endring i hormonene fra skjoldbruskkjertelen. Et annet hormon, TSH, steg litt, med 0,25 enheter. Forskerne vet ikke om det betyr noe (Otun m.fl. 2019). Jeg har selv Graves sykdom, som gjør at skjoldbruskkjertelen jobber for mye, og jeg tar medisin for stoffskiftet. Jeg spiser P60 mens jeg bruker medisinen, og jeg har ikke merket noe problem. Men det er bare én person, og ulike medisiner virker ulikt. Tar du medisin for stoffskiftet, spør legen.

«Gluten er usunt.» Har du cøliaki, hveteallergi eller hudsykdommen dermatitis herpetiformis, skader gluten deg, og du kan ikke spise P60. For andre fant en studie ingen sammenheng mellom gluten og hjertesykdom. Den fulgte 110 000 voksne i 26 år. Forskerne advarer mot å kutte gluten uten grunn, fordi man da ofte spiser mindre grovt korn (Lebwohl m.fl. 2017). Gluten har også en jobb i P60. Det er limet som holder deigen sammen, så den kan bakes til sprø biter. Hveteprotein har dessuten mye metionin og cystein, som soya har mindre av.

«Jeg får vondt i magen av hvete.» Det er ekte, men gluten får ofte skylda for noe det ikke har gjort. Forskere ga 59 personer som mente de ikke tålte gluten, en bar med gluten, en med fruktan og en uten noen av delene. Ingen visste hvilken bar de fikk. Fruktan ga mer oppblåst mage. Gluten ga ikke mer plager enn baren uten noe (Skodje m.fl. 2018). Fruktan er korte kjeder av sukkeret fruktose. Det finnes i hvete, løk og hvitløk.

Her treffer innvendingen P60. Inulin er en fruktan, og P60 har inulin for å få mer fiber. Inulin har også gode sider. Det er fiber som bakteriene i tarmen lever av, og det gir få kalorier. EU har godkjent at inulin fra sikorirot bidrar til normal tarmfunksjon, men bare når du får minst 12 g om dagen (forordning 2015/2314). P60 har mindre enn det, så den påstanden kan jeg ikke bruke. Ulempen er at for mye kan gi luft i magen. En pose har godt under 10 g. I en studie tålte friske voksne inulin godt opp til 10 g om dagen (Bonnema m.fl. 2010). De fleste tåler altså en eller to poser. Tåler du det dårlig, merker du det. Det gjør kanskje de rundt deg også. Har du IBS eller følger lav-FODMAP-kost, bør du være forsiktig. Jeg bruker det fordi det gir fiber uten å gjøre deigen tung eller tørr. Jeg skal teste om mer kli eller havre kan gjøre samme jobben i en senere versjon.

«Det er ultraprosessert.» Delvis. Jeg skulle gjerne sagt nei, men da hadde jeg løyet. Soyaproteinet og hveteproteinet er laget i fabrikk. Etter NOVA, et vanlig system for å dele inn mat, regnes P60 som ultraprosessert. I en studie bodde 20 voksne på et forskningssenter i en måned. Når de spiste ultraprosessert mat, spiste de rundt 500 kcal mer om dagen enn når de spiste lite bearbeidet mat (Hall m.fl. 2019). Studien var liten, og forskerne vet ikke hva ved maten som ga effekten. Jeg kan ikke si at P60 er et unntak, og ingen har testet det.

Men ultraprosessert er ikke én ting. Ordet sier hvordan maten er laget, ikke hva den inneholder. En stor studie fulgte over 260 000 voksne i sju europeiske land i rundt 11 år. De som spiste mest ultraprosessert mat, hadde litt høyere risiko for å få to eller flere av sykdommene kreft, hjertesykdom og diabetes type 2. Men det gjaldt ikke alle typer. Brus, både med sukker og søtstoff, og ultraprosesserte animalske produkter, som bearbeidet kjøtt, hang sammen med høyere risiko. Ultraprosessert brød og korn og plantebaserte alternativer gjorde det ikke (Cordova m.fl. 2023). P60 ligner mest på de to siste gruppene, men er ikke testet. Slike studier viser sammenhenger, ikke årsak, så det beviser ikke at P60 er trygt. Fabrikken gjør også en nyttig jobb. Den skiller proteinet fra fettet og stivelsen i soya og hvete. Uten det måtte du spist mye mer mat for å få 60 g protein.

«Kli og soya stopper opptaket av mineraler.» Delvis riktig. Kli og soya har et stoff som heter fytat. Det binder jern og sink i tarmen, så kroppen tar opp mindre. I en studie med 32 personer tok kroppen opp fire til fem ganger mer jern fra soyaprotein når fytatet var fjernet. Selv uten fytat tok kroppen opp bare halvparten så mye jern som fra eggehvite (Hurrell m.fl. 1992). Jern og sink på næringstabellen viser hva P60 inneholder, ikke hva kroppen tar opp. Det er ikke målt for P60.

Men kli og soya er med av gode grunner. Kli har selv mye magnesium, jern og sink. Fytatet gjør at kroppen tar opp mindre av dem, men ikke ingenting. Kli gir også mye fiber. EU har godkjent at fiber fra hvetekli gir mer avføring, og at den får maten raskere gjennom tarmen når du får minst 10 g slik fiber om dagen (forordning 432/2012). Soya gir protein med mye lysin, som du så over. Uten kli og soya ville P60 hatt mindre fiber, mindre mineraler og et dårligere protein.

Fiber: fire kilder med hver sin jobb

En pose har rundt 14 g fiber. Helsedirektoratet anbefaler minst 25 g om dagen for kvinner og 35 g for menn. Fiberen kommer fra fire kilder. Hver av dem gjør noe eget i deigen og i magen.

Hvor mye hver kilde gir, holder jeg for meg selv. Bestemor delte heller aldri hele oppskriften. Summen står på posen.

Det jeg ikke kan si. Havre er kjent for betaglukan, en type fiber som senker kolesterolet. EU tillater å si det, men bare når maten har minst 1 g betaglukan fra havre per porsjon. Du må også få 3 g om dagen for å få effekten (forordning 1160/2011). P60 har mindre enn 1 g, så jeg kan ikke si det. Havremelet er med for smaken og konsistensen.

Fett: linfrø og nøtter, ingen olje

Fettet i P60 kommer fra linfrø, nøtter og sjokolade. Jeg tilsetter ikke olje. Sjokolade og hasselnøtt har 24,3 g fett per pose. 4,8 g av det er mettet fett, den typen det er lurt å begrense. Resten kommer mest fra nøtter og linfrø.

Omega-3 fra linfrø. Linfrø har mye av en omega-3-fettsyre som heter ALA. Kroppen kan ikke lage den selv. En pose har 2,9–3,9 g ALA, avhengig av smak. Etter EUs regler er det nok til «høyt innhold av omega-3-fettsyrer» i sjokolade og tranebær, og til «kilde til omega-3-fettsyrer» i peanøtt. Grensen for høyt innhold er 0,6 g ALA per 100 g og per 100 kcal. Sjokolade ligger like over, med 0,61 g per 100 kcal, så det må bekreftes når laboratoriet har målt. Valnøtter i sjokolade- og tranebærsmaken gir litt ekstra.

ALA er ikke det samme som fiskeolje. Fet fisk og tran gir omega-3 som heter EPA og DHA. Kroppen kan gjøre litt ALA om til EPA, men nesten ingenting til DHA. Kvinner gjør om mer enn menn (Burdge og Calder 2005). P60 erstatter ikke fet fisk eller tran. Beklager, tranflaska blir stående. Selv tar jeg en spiseskje om dagen.

Linfrø og baking. Rå linfrø har stoffer som kan bli til blåsyre i kroppen. Det tyske risikoinstituttet BfR sier at voksne trygt kan spise 15–20 g rå, knuste linfrø om dagen. Varme fra baking gjør dem tryggere (BfR 2026). Linfrø kan også ha kadmium, et tungmetall, og det er en annen grunn til grensen på 20 g. En pose har mindre enn det, og frøene er bakt inn i deigen. I en studie fant forskerne ingen av de farlige stoffene i muffins bakt med linfrø (Cunnane m.fl. 1993). Jeg maler linfrøene rett før de går i deigen, så fettet ikke harskner.

Sukker: sirup, ikke søtstoff

P60 får søtheten fra en tynn glasur av sirup og fra sjokolade, bær og karamell. En pose har 15,5–22 g sukker, avhengig av smak.

Jeg valgte bort søtstoff av to grunner:

• Reglene. P60 regnes som frokostblanding. Der er søtstoffet stevia bare lov når maten har over 15 % fiber og minst 20 % kli, og i tillegg har mindre energi eller ikke tilsatt sukker (forordning 1131/2011). Det ville krevd en helt annen oppskrift.
• Smaken. Litt sirup i glasuren smakte bedre enn søtstoff da jeg testet.

Søtheten ligger utenpå, i glasuren. Da trengs mindre sukker for å få samme smak.

Sukkeret i P60 tilsvarer 10–15 g per 100 g. Det er omtrent som en lett søtet müsli. WHO anbefaler at tilsatt sukker gir under 10 % av energien du spiser (WHO 2015). Det er rundt 50 g om dagen hvis du spiser 2 000 kcal. Helst bør det være under 5 %, rundt 25 g. Sirup, sjokolade og tørkede bær teller som tilsatt sukker. En pose P60 bruker en tredjedel til nesten halvparten av den første grensen, og over halvparten av den strengeste. Det er ikke lite, og jeg vil heller si det enn å pakke det inn. Vil du at jeg skal se på en versjon med mindre sukker? Send meg en e-post: jakub@atomeal.no.

Hva proteinet koster

P60 er ikke den billigste måten å få protein på, og det skal den ikke være. Havregryn, linser, tunfisk, kylling og proteinpulver gir mer protein for pengene. Figuren deler maten i det som er klart til å spise og det som må lages. Det er blant maten som er klar, P60 konkurrerer. Det du betaler for, er at måltidet er klart på ett minutt, og at du slipper oppvasken.

Målet var en pris som slår proteinbarer og ligger nær vanlig proteinrik mat. Til full pris, 55 kr, koster P60 rundt 9 kr per 10 g protein. Med kvantumsrabatt, 49,50 kr, blir det rundt 8 kr, og rundt 7,70 kr med proteinmelk. Hele tabellen og hvordan den er regnet ut, ligger på Protein per krone.

P60 versjon 1, og hva som kommer

Denne teksten gjelder P60 versjon 1. Den har ingen ekstra vitaminer eller mineraler, bare det som finnes i ingrediensene.

Senere vil jeg tilsette en blanding av vitaminer og mineraler, så du trenger færre tilskudd. Det krever tillatelse fra Mattilsynet. Blandingen skal bygge på det kroppen trenger og det mange får for lite av. Når den er klar, kommer en ny versjon av teksten.

Hva jeg skal måle, og når

Tallene i denne versjonen er regnet ut, ikke målt. Et godkjent laboratorium skal måle dette:

Jeg legger ut resultatene her, også hvis de er dårligere enn det jeg har regnet ut.

Svakheter ved denne teksten

Dette er en gjennomgang av forskning, ikke en studie av P60. Husk dette når du leser:

• Jeg selger P60. Det er litt som å spørre bakeren om brødet er ferskt. Jeg valgte studiene og skrev teksten selv. Jeg har prøvd å ta med det som taler imot meg. Er du i tvil, les kildene selv.
• Oppskriften er hemmelig. Derfor kan ingen sjekke tallene for blandingen i P60. Jeg viser spennet og kildene, men ikke regnestykket.
• Tallene er regnet ut. Alle tall for P60 er regnet ut fra oppskriften, Matvaretabellen og etikettene på ingrediensene. Et laboratorium har ikke målt dem ennå. Når det skjer, oppdaterer jeg teksten.
• Tallene for byggesteinene varierer. Ulike målinger av soya og hvete gir ulike tall, og det finnes få gode målinger av hveteprotein.
• Studiene gjelder protein, ikke P60. Ingen har testet P60 i en studie. Funnene gjelder ingrediensene og protein generelt.
• Mange studier er små og gjort på menn. Flere av studiene på muskelbygging har 6–12 personer per gruppe og måler bare noen timer. Nesten alle er gjort på menn, så vi vet mindre om kvinner.
• Bransjen har betalt for noe av forskningen. Begge studiene på hveteprotein er helt eller delvis betalt av Tereos, et selskap som lager hveteprotein. Pinckaers-studien fikk også penger fra Cargill og Kellogg. En av forskerne bak Gorissen-studien jobbet i Tereos. Messina har bånd til soyabransjen. Jeg har ikke sjekket hvem som betalte de andre studiene.
• Dette er ikke medisinske råd. Har du cøliaki, allergi eller IBS, snakk med legen eller en klinisk ernæringsfysiolog.

Ser du en feil, eller vet du om en studie jeg burde ha med? Send meg en e-post: jakub@atomeal.no. Jeg retter og skriver hva jeg har endret.

Kilder

1. BfR. Blausäure und Cadmium in Leinsamen. Mitteilung nr. 034/2026, 16.06.2026. bfr.bund.de
2. Bonnema AL, Kolberg LW, Thomas W, Slavin JL. Gastrointestinal tolerance of chicory inulin products. J Am Diet Assoc. 2010;110(6):865–868. doi:10.1016/j.jada.2010.03.025
3. Burdge GC, Calder PC. Conversion of α-linolenic acid to longer-chain polyunsaturated fatty acids in human adults. Reprod Nutr Dev. 2005;45(5):581–597. doi:10.1051/rnd:2005047
4. Cordova R, Viallon V, Fontvieille E m.fl. Consumption of ultra-processed foods and risk of multimorbidity of cancer and cardiometabolic diseases: a multinational cohort study. Lancet Reg Health Eur. 2023;35:100771. doi:10.1016/j.lanepe.2023.100771
5. Cunnane SC m.fl. High α-linolenic acid flaxseed (Linum usitatissimum): some nutritional properties in humans. Br J Nutr. 1993;69(2):443–453. doi:10.1079/BJN19930046
6. Dimina L, Rémond D, Huneau J-F, Mariotti F. Combining plant proteins to achieve amino acid profiles adapted to various nutritional objectives. Front Nutr. 2022;8:809685. doi:10.3389/fnut.2021.809685
7. EFSA ANS Panel. Risk assessment for peri- and post-menopausal women taking food supplements containing isolated isoflavones. EFSA Journal. 2015;13(10):4246. doi:10.2903/j.efsa.2015.4246
8. EU-kommisjonen. Forordning (EU) nr. 1131/2011 om steviolglykosider. legislation.gov.uk
9. EU-kommisjonen. Forordning (EU) nr. 1160/2011, helsepåstand om betaglukan fra havre. legislation.gov.uk
10. Gorissen SHM m.fl. Ingestion of wheat protein increases in vivo muscle protein synthesis rates in healthy older men in a randomized trial. J Nutr. 2016;146(9):1651–1659. Finansiert av Tereos. doi:10.3945/jn.116.231340
11. Hall KD m.fl. Ultra-processed diets cause excess calorie intake and weight gain: an inpatient randomized controlled trial of ad libitum food intake. Cell Metab. 2019. PubMed 31105044
12. Helsedirektoratet. Norkost 4, kapittel 6.9: Inntak av energi og næringsstoffer. helsedirektoratet.no
13. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2025, kapittel 5.2 Fett, protein og karbohydrat. helsedirektoratet.no
14. Helsedirektoratet. Utviklingen i norsk kosthold 2025, kapittel 5.5 Kostfiber. helsedirektoratet.no
15. Hevia-Larraín V m.fl. High-protein plant-based diet versus a protein-matched omnivorous diet to support resistance training adaptations. Sports Med. 2021;51(6):1317–1330. PubMed 33599941
16. Hurrell RF m.fl. Soy protein, phytate, and iron absorption in humans. Am J Clin Nutr. 1992;56(3):573–578. PubMed 1503071
17. Lebwohl B m.fl. Long term gluten consumption in adults without celiac disease and risk of coronary heart disease. BMJ. 2017;357:j1892. doi:10.1136/bmj.j1892
18. Mathai JK, Liu Y, Stein HH. Values for digestible indispensable amino acid scores (DIAAS) for some dairy and plant proteins. Br J Nutr. 2017;117(4):490–499. PubMed 28382889
19. Messina M, Lynch H, Dickinson JM, Reed KE. No difference between the effects of supplementing with soy protein versus animal protein on gains in muscle mass and strength. Int J Sport Nutr Exerc Metab. 2018;28(6):674–685. doi:10.1123/ijsnem.2018-0071
20. Morton RW m.fl. A systematic review, meta-analysis and meta-regression of the effect of protein supplementation on resistance training-induced gains in muscle mass and strength in healthy adults. Br J Sports Med. 2018;52(6):376–384. bjsm.bmj.com
21. Norton LE m.fl. Leucine content of dietary proteins is a determinant of postprandial skeletal muscle protein synthesis in adult rats. Nutr Metab. 2012;9:67, tabell 3. doi:10.1186/1743-7075-9-67
22. Otun J m.fl. Systematic review and meta-analysis on the effect of soy on thyroid function. Sci Rep. 2019;9:3964. doi:10.1038/s41598-019-40647-x
23. Pinckaers PJM m.fl. No differences in muscle protein synthesis rates following ingestion of wheat protein, milk protein, and their protein blend in healthy young males. Br J Nutr. 2021;126(12):1832–1842. Delfinansiert av Tereos Syral, Cargill og Kellogg. doi:10.1017/S0007114521000635
24. Reed KE, Camargo J, Hamilton-Reeves J, Kurzer M, Messina M. Neither soy nor isoflavone intake affects male reproductive hormones. Reprod Toxicol. 2021;100:60–67. doi:10.1016/j.reprotox.2020.12.019
25. Skodje GI m.fl. Fructan, rather than gluten, induces symptoms in patients with self-reported non-celiac gluten sensitivity. Gastroenterology. 2018;154(3):529–539. doi:10.1053/j.gastro.2017.10.040
26. Tang JE, Moore DR, Kujbida GW, Tarnopolsky MA, Phillips SM. Ingestion of whey hydrolysate, casein, or soy protein isolate. J Appl Physiol. 2009;107(3):987–992. doi:10.1152/japplphysiol.00076.2009
27. UNU. Lysininnhold i hvete og hvetemel, tabell 6. archive.unu.edu
28. USDA FoodData Central. Soy protein isolate, FDC 174276. getfoodfacts.com
29. WHO. Guideline: sugars intake for adults and children. 2015. who.int
30. Interesseerklæring for Mark Messina, gjengitt hos Food Politics, 2021. foodpolitics.com

Regelverk for påstander om inulin og hvetekli: forordning (EU) 2015/2314 og forordning (EU) nr. 432/2012, vedlegg.

Priser: Oda, sett 01.10.2026, og Bodystore via Prisradar, sett 15.10.2026. Næringstall for P60: /p60.